Medias psykologiske krigføring

Posted on desember 25, 2012

0


Du behøver ikke være mye til innvandringsmotstander for å se at demokratiske prinsipper om en fri meningsdannelse basert på åpen debatt, settes til side, når det kommer til hvite land og innvandring, og det har vært slik lenge.

censorship-works1Hadde vestlig media lagt frem problemstillingen om hvor mye innvandring et land skulle ta i mot, hvilke konsekvenser det ville ha på sikt, osv, for siden å tillate fri debatt, kunne man sagt at dagens masseinnvandring på folkemordnivå, foregikk i takt med folkeviljen. Nå tillot aldri vestlig media noen debatt om dette, og startet heller opp med en type journalistikk, hvor opinionsdanning vedrørende innvandring trumfet sannhetshensyn. 

Til forskjell fra kommunistiske land, hvor folket var klar over at media ikke fortalte sannheten, da alle kunne legge merke til at hva som sto i media, ikke tilsvarte den verden leserne opplevde, forventet aldri den jevne vestlige borger at all seriøs media systematisk manipulerte og vinklet nyheter når det kom til innvandring og rasisme, da media stort sett rapporterte noe nær sannheten på andre nyhetsfelt..

Da vestlig media konsekvent manipulerer opinionen til å akseptere mer innvandring, mens de ikke bare holder innvandringsmotstanderne fra å komme til orde, men også bedriver heksejakt på dem, kan man ikke lenger si at det ligger bred folkelig støtte bak masseinnvandringen på folkemordnivå. Snarere er det noe totalitært over en enighet som er basert på propaganda og hvor motstandernes argumenter mot masseinnvandring aldri blir hørt eller presentert på en objektiv måte.

Ikke bare nærmer man seg det totalitære når media bedriver opinionsdanning og sensur i steden for objektiv nyhetsformidling, man nærmer seg også hva som best kan beskrives som psykologisk krigføring.

Psykologisk krigføring og det anti-hvite paradigmet.

wwii-anti-racist-propogandaKlassisk  psykologisk krigføring er den del av en krig som foregår gjennom media, og som ikke handler om å bekjempe en fiende med våpen , men heller forsøker å endre virkelighetsoppfatningen hos fienden, slik at dens moral og motstansvilje svekkes. Propaganda i radio, TV, aviser og internett er førstelinjevåpen i den psykologiske krigførngen, mens kontrollerte nyhetsleverandører som  akademikere, tenketanker, organisasjoner osv, blir mer langsiktige våpen. Målet er å svekke fiendens moral, endre følelsen av lojalitet og potensielt vinne over motpartens sympatisører til sin side..

På motsvarende side handler psykologisk forsvar om å styrke den egne sidens stridsevne og det egne folkets  motstandsvilje.

Hva som gjør det anti-hvite paradigmet vanskelig å skille fra psykologisk krigføring, er ikke nødvendigvis at tilhengere av det antihvite paradigmet anser de som er uenige som onde, svake, dumme  nazister, som ønsker å gasse 6 millioner jøder, da nesten alle ideologier anser at det er noe feil med motstanderne, men at media oppfører seg på samme måte som om krigen mot Hitler-tyskland aldri sluttet i 1945.

Ikke bare fortsatte den psykologiske krigføringen mot nazismen, med jakt på alle som kunne tenkes å ha nazistiske sympatier, men man fortsatte også med fokuset på tyske overgrep, mens de alliertes krigsforbrytelser ble feid under teppet, eller rettferdigjort med at nazistene var onde. I det hele fortsatte propagandaen om at 2vk var det godes kamp mot det onde, med det forventede resultat om at all politikk nazistene førte, også ble ansett som ond.

Etterhvert som tiden gikk, og kunnskapen om hva nazistene ønsket gikk i glemmeboka, og alle nazister med posisjon forlengst hadde lært å holde kjeft, behøvde man noe enklere, og vi fikk dagens todelte antihvite paradigme

  1. Alt som svekker hvit makt og  hvites andel i grupper er godt, og skal aktivt vinkles som noe fordelaktig.
  2. Alle som protesterer på punkt 1 er nazister, som må sensureres og henges ut.

Masseinnvandring , tvangsintegrering og kvotering vinkles således positivt i media, da det både svekker hvit makt og senker deres andel i land, lokalmiljø og på arbeidsplasser. Skulle du  protestere på noe av dette, f.eks. at tvangsintegrering og kvotering strider mot forsamligsfriheten, blir dette tolket som et tegn på at du er en skjult nazist, som kun bruker forsamligsfriheten  som et vikarierende motiv, mens du egentlig mener at brune mennesker er undermennesker som bør utryddes. Logikken bak er enkel nok, da kun rasister, som mener at brune mennesker er undermennesker, vil bry seg om at det blir flere brune mennesker i sin gruppe.

Ser vi på forskjellen mellom klassisk psykologisk krigføring, og det antihvite paradigme, så er det antihvite paradigmet i privat regi, da dagens vestlige journalister selv produserer propagandaen og  selv jakter på kjetteri hos sine kollege. Det er også media selv som både arkiverer og sensurerer fiendene , og det er også media som ved oppslag søker å få kjetterne straffet, f.eks ved å gå løs på arbeidsgiver, slik at de mister jobben.  elv fører oversikt over farlige personer.

Om den antihvite propagandaen produseres av fri vilje, fordi journalisten er troende multikulturalist, eller om den produseres  fordi journalisten er redd for å miste jobben, er i et krigsperspektiv irrelevant, så lenge propagandaen produseres systematisk, og har den ønskede effekt på befolkningen. Likeledes er det irrelevant i et krigsperspektiv om befolkningen  kjøper den antihvite propagandaen, eller om de holder seg fra å spre meningene sine av redsel, så lenge uenigheten ikke får muligheten til å spre seg til mange.

Da denne anti-hvite psykologiske krigføringen aldri ble erklært, bare utført, tok det lang tid fra praksisen om å holde seg til propagandabaserte sannheter i steden for virkeligheten, ble oppdaget av andre enn de som ble sensurert og latterliggjort. Ikke før innvandrerne hadde blitt så mange, slik at også mange hvite mennesker opplevde at hva som ble skrevet i media ikke stemte med virkeligheten, økte antallet noe særlig, og ikke før disse mange fikk mulighet til å kommunisere uavhengig av media gjennom internet, kunne de mange oppdage at de ikke var alene.

Reklamer