Svensk Tante Sofie er sint i Aftenposten

Posted on januar 11, 2013

3


Få ting viser tankegangen til dagens kulturelle elite bedre, enn når de analyserer folkelige kulturutrykk etter marxistisk teori, og forventer å bli tatt seriøst. En ting er det å gjøre dette i en akademisk journal, hvor alle er enige i teori og mål, noe helt annet er det å gjøre det i Aftenposten, slik som kulturelitesvensken Sofia Jupither lærte på nyåret, hvor hun i en kronikk kunne opplyse oss om at Kardemomme by var skadelig for den oppvoksende slekt.

Tante Sofies sinte vise

Jeg skal ikke dvele på hvorfor Kardemomme by ikke er skadelig, da både akademikere og kommentatorer har klart å stemple henne som Sinna Sofia, Tante Sofies ukjente søster. Jeg vil  heller prøve å forklare hvorfor folk som er smittet av samme åndspest som Sofia Jupither lar seg provosere så mye over Kardemomme by.

Menneskenaturen er i følge Sofia Jupithers åndfrender et resultat av informasjon et menneske tar opp ved å observere og vekselvirke med samfunnet rundt seg. På basisnivå er dette rett. Et barn lærer norsk ved å høre folk snakke norsk og snakke norsk selv. Nordmenn feirer Jul, fordi de lærte å feire Jul som små, og folk blir kristne av en kristen oppdragelse og muslimer ved å oppdras muslimsk.

Da alle mennesker er født like for marxister, så vil forskeller mellom de som voksne, kun være avhengig av hvilke opplevelser et individ har hatt. En person blir derfor kriminell fordi han har opplevd og hørt ting som gjør ham kriminell. Så lang, så greit. Uønsket adferd hos befolkningen kan da bekjempes med opplysning og endring av samfunnsmessige forhold.. Skolebøker ble byttet ut, og vi fikk at mor leste avisen, mens far lagde middag. Språket ble også begynt renset, og vi fikk ledere i steden for formenn, og yrker som barnehagetante og politimann ble byttet ut med kjønnsnøytrale termer.  TV og media fulgte opp, og prøvde å påvirke folks holdninger ved både vinkling og utvalg av stoff.

Som vi alle vet, gikk ikke prosjektet så godt på alle områder. Homokampen ser ut til å ha fungert, men når det gjelder kjønnsroller og rasisme har suksessen vært mindre. Kvinner og menn velger fremdeles forskjellige yrker, og det er fremdeles slik at kvinnen gjør mest husarbeid. Det holdningsskapende arbeidet mot rasisme, ser heller ikke ut til å virke lenger.

Tilhengerne av teorien hadde nå to valg. De kunne erkjenne at teorien deres om mennesket og hvordan de utviklet holdninger og moral var feil. Eller de kunne anta at de gamle maktstrukturene satt så dypt, at så og si alle gammeldagse kulturutrykk må fjernes, og erstattes av oppbyggelig kultur.

Sofia Jupither tilhører utvilsomt gruppe to, og det er først i dette perspektivet at knonikken hennes blir forståelig.

Hvorfor tante Sofia mener Kardemomme by skader barna.

Det er ingen grunn til å anta at Sofia Jupither er noe ondt menneske eller at hun skulle lyve om noe, så hun forteller nok sannheten når hun begynner:

Herom dagen var jeg med min snart åtte år gamle sønn i Nationaltheatret, der jeg arbeider for tiden. Vi så Folk og røvere i Kardemomme by og hadde gledet oss mye. Som det teatermennesket jeg er, varmet det mitt hjerte å se en foajé stappfull av barn, foreldre og besteforeldre. Helt i tråd med folks ønske, møttes generasjonene i teatersalen. Det eneste jeg visste på forhånd, var at forestillingen går for fulle hus to ganger om dagen nesten alle ukedagene, og at røverne heter Kasper, Jesper og Jonatan.

Det sentrale her, er at hun ble oppriktig glad over «å se en foajé stappfull av barn, foreldre og besteforeldre», da alle vet at et livslangt kjærlighetsforhold til teateret starter i barndommen, og at hyggelige minner du hadde i oppveksten, ofte gjentas når man får egne barn.

Stor ble derfor hennes skuffelse, når det viste seg at Kardemomme by ikke levde opp til hva hun mente burde være et krav til et moderne barneteater, nemlig at det fremstlle multikultur og likestilling i et mest positivt lys.

Tante Sofia kan se at

dette er noe alle nordmenn har vokst opp med og som ingen stiller spørsmål ved – at det blir som å feire Lucia-dagen eller ta med barna i kirken i julen. Slikt man gjør, men som ikke betyr annet enn at vi har det koselig sammen. Og det skal man jo.

Å ha det koselig sammen er i god tante Sofie stil ikke nok. Det må også være de riktige verdiene barna lærer i disse familiebaserte hyggestundene, slik at de ikke blir hjernevasket til å tro at det skulle være noe ideelt med et kjønns og minoritets-undertrykkende samfunn, som så mange «gode» folk har jobbet så hardt med å bli kvitt.

Men se det utenfra et sekund. Vi ser en idealisert verden, en idyll. Men hva er det den idealiserer? Hvilke verdier løftes frem, og hva er budskapet? Er det virkelig dette som representerer det idylliske? Selv om det for voksne kanskje blir som å gå på museum, vil det for et barn fortone seg som noe attråverdig og plante seg i underbevisstheten som et bilde på en ideell verden.
Hylles uten motforestillinger

Alle samfunn og kulturer har tradisjoner som er mer eller mindre meningsløse eller har falt ut av sin opprinnelige sammenheng, men dette er første gang jeg støter på noe som jeg mener er direkte skadelig for den oppvoksende generasjonen og som hylles uten motforestillinger.

Nå forstår jeg at det selvsagt handler om en kulturarv og ikke en teatersjefs aktive valg av repertoar, og jeg vil understreke at mine kolleger gjør en god jobb. Men jeg mener likevel at vi gjennom denne oppsetningen bidrar til å vanskeliggjøre arbeidet for mangfold og likestilling i flere generasjoner fremover. Det gjelder også for alle som gir boken i dåpsgave til et nyfødt lite individ eller leser høyt fra den i barnehagen. Det finnes så mye god og underholdende kultur for barn, ikke minst klassikere, som utruster små mennesker til å leve i et komplekst fellesskap

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kardemomme-by-skader-barna-7086101.html

For de som ikke er skolert i kritisk teori eller kulturmaxisme, er hva hun sier her galskap. For normale folk er det selvinnlysende at menn og kvinner fra naturens side er født forskjellig, og at det er disse kjønnsforskellene som vil bestemme hvilken retning likestillingsarbeided vil gå i fremtiden. Tilsvarende er det med mangfold, hvor både mengden av mangfold og mangfoldets oppførsel ovenfor flertallet, vil styre flertallets oppfatning av dem i det lange løp..

For en sterkt troende som Sofia Jupither, hvor den menneskelig natur er som en deig som kan formes etter marxistisk vitenskap, er det imidlertid dønn tragisk at nordmennene har løftet et så reaksjonært stykke til en nasjonalskatt. Ikke bare er det en tapt mulighet til politisk korrekt læring i en hyggelig setting med foreldre og besteforeldre, Kardemomme bys status vil gjøre at mange norske barn opplever en type feillæring som gjør de idealiserer reaksjonære samfunn. Dette siste er spesielt farlig, da alle de reaksjonære som blir skapt ved idealiseringen av Kardemomme by, kan føre til at arbeidet med å skape et rettferdig samfunn blir utsatt generasjoner..

Setter vi tante Sofia inn i historisk perspektiv, så har vi i Europa mer enn nok empirisk kunnskap til å kunne si at det er folk som Sofia Jupither som er farlige, da det nettopp er folk som skal bygge en ny og rettferdig verden som har stått for de fleste overgrepene.

Også oppfølgingsartikkelen i Aftenposten er lesverdt, og jeg sakser to uttalelser fra denne.

Professor i idéhistorie, Trond Berg Eriksen, tror Sofia Jupither mangler humoristisk sans.
– Typisk svensk

– Hvorfor skulle vi ikke le av disse gammeldagse oppfatningene av kvinner og fremmede i dag? Hva skal vi da si om kvinnerollene i eventyrene? Barn er veldig klar over at de ikke er prinsesser selv om de kler seg ut som en, sier Berg Eriksen, som mener det er noe særegent svensk ved Jupithers uttalelser.

– Se bare på innvandringsdebatten som blir konsekvent sabotert i Sverige. Debatten kommer ikke fordi man er så livredde for ikke å ha de riktige meningene, sier Berg Eriksen.

– Ulf Nilsson, kjent svensk landsmann av Jupither og barnebokforfatter, er helt uenig i at Egner er blitt utrangert.

– Vi kan ikke kvitte oss med Egner og andre barnebokforfattere bare fordi det finnes detaljer som ikke er moderne. I Kardemommeby gjør vi en reise tilbake til mormors tid, og det er verdt mye.

Nilsson har selv forsøkt å få Kardemommeby i Sverige i forbindelse med Egner-jubileet.

– De syns Egner er vanskelig å selge i Sverige. Det eneste forlaget ville gi ut, var Karius og Baktus. jeg syns de skulle gitt ut både Kardemomme by og Klatremus også.

http://www.aftenposten.no/kultur/Svensk-regissor—Egner-er-direkte-skadelig-for-barn-7086217.html

Nok en oppfølgingsartikkel i Aftenposten.

http://www.aftenposten.no/kultur/Sofia-Jupither—Overrasket-over-at-Egner-var-sa-hellig-i-Norge-7087378.html

Sinna Sofia har også fått oppmerksomhet i gamlelandet

http://www.friatider.se/pk-svensk-harjar-i-norsk-kulturdebatt

https://www.flashback.org/t2052803

Alle de linkede artiklene har mange lesverdige kommentarer.

Sinna Sofia har gjort seg bemerket i teaterverdenen før, blant annet etter å ha modernisert «Et dukkehjem» ved å flytte det 100 år frem i tid.

Kan man inte sätta upp Ibsen och låta texten bara få tala om det den talar om? Pjäsen är ju en fantastisk berättelse om 1800-talets borgerliga familj, om dess situation i ett samhälle så mycket hårdare än vad vi kan föreställa oss. Om hur kvinnofrågan formades, om hur de tidigaste feministiska strömningarna fångades upp och sattes under debatt. Och vilket förtryck kvinnor utsattes för i dessa hem, och hur snäva ramarna faktiskt var för kvinnor.

Varför kan inte det räcka? Kan man inte bara sätta upp en samtida pjäs om man vill säga något om samtiden? Varför måste man i det här landet behandla teaterpublik som lågstadieelever, där man verkligen måste banka in plattityder om kvinnor och män i huvudet på dem, där man verkligen måste skrika dem i ansiktet: «Detta är så aktuellt just nu». För det är då man reducerar Nora på allvar. Till ett plakat.

Martin Sandberg är gymnasielärare och undviker gärna teater av dessa anledningar. Kostymdramat kom tillbaka – allt är förlåtet!

http://svensklararen.blogspot.no/2007/11/det-rcker-med-samtida.html

Som eksempel på hvor mye makt Sinna Sofia og hennes mannshatende venninner har i Sverige, så kan man lese denne rapporten fra den «svenske» Athena Farrokhzads besøk i Norge

Kolla här, sa jag. Här har vi två manifest, det ena skrivet 1848 och det andra 1967. De har hur mycket gemensamt som helst. De kritiserar rådande samhällssystem, beskriver konsekvenser och pekar ut lösningar.

Jag tyckte att det var klart som korvspad. Det tyckte inte publiken. De tyckte att jag var en rabiat lesbisk manshatarkommunist. Huvudet på spiken.

Lika benägen som jag var att läsa ihop Solanas med Marx och Engels, lika benägna var de att läsa ihop Solanas med Anders Behring Breivik. Hur kunde jag komma där och predika våld efter vad de hade varit med om den 22 juli?

I deras ögon var Solanas en galning som, i analogi med Breivik, försökt mörda Andy Warhol som en pr-kupp för sitt hatmanifest. Det spelade ingen roll hur mycket jag försökte förklara att den härskandes våld inte går att jämställa med den förtrycktas motvåld. Samtalet slutade med att en historiker sa: ”Vill du ha våld kan vi ta det utanför.” Jag ligger redan ner, försökte jag säga. Det är därför SCUM finns.

Fylld av storasysterligt högmog försäkrade jag kvinnorna på plats om att något liknande aldrig skulle kunna hända i Sverige.

http://www.aftonbladet.se/kultur/article13952706.ab

Reklamer