Likhetslæren i norsk skole.

Posted on februar 2, 2013

2


Hvor du i tidligere tider måtte avsi trosbekjennelsen og offentlig late som du var en god kristen, for å kunne inneha en ansvarlig stilling, må du i dagens samfunn  være lojal mot det anti-rasistiske dogmet om at rase er en sosial konstruksjon, og at det derfor ikke KAN finnes medfødte systematiske forskjeller i mentale evner hos forskjellige folkeslag.

Innen mange samfunnsfag er det ennå mere dogmatisk, da disse har som utgangspunkt at det ikke finnes medfødte forskjeller mellom personer i det hele tatt, slik at alle forskjeller vi kan observere per definisjon må komme fra forskjeller i miljøet personene vokste opp i. Mest kjent her er kjønnsforskerne, som fikk sin uvitenskapelighet brettet ut for hele Norge av Harald Eia i serien «Hjernevask».

Et område som slapp lett fra serien, men som sliter med de samme problemene, er de alle forskerne og byråkratene som jobber med skolen. Disse har til de grader kjørt seg fast i et hjørne mellom ideologi og virkelighet, at det beskrives som et paradoks at barn av professorer gjør det bedre på skolen enn barn av ufaglærte arbeidere, selv om arbeiderbarna får ekstra lærerhjelp.

Klasseparadokset i norsk skole. Av Kjell Horn,  tidligere lærer, rådgiver, skolebyråkrat, rektor – og faglitterær forfatter

Dagens skole sliter med umotiverte elever; bråk i timene, skulking, frafall og så videre. Tross sosialdemokratiske ambisjoner, gjennom generasjoner, om at skolen skal bidra til å fjerne klassesamfunnets urett, er det fortsatt barn fra lavere samfunnslag som oftest blir problemelever og «frafalne».

Den sosiale mobiliteten på utdanningsfeltet har de siste tiårene gått ned, ikke opp. Så den skolen som skulle bidra til å løse klasseproblemet for hele samfunnet, synes på ingen måte å være i stand til å løse sitt eget. Dette er klasseparadokset i norsk skole.

http://www.aftenposten.no/meninger/Klasseparadokset-i-norsk-skole-7091240.html

Selv om Harald Eia ikke direkte hang ut disse skoleforskerne i TV-serien, så skrev han og Ole Martin Ihle en kronikk om emnet hvor de forklarte at paradokset forsvant hvis man så på skoleflinkhet som arvelig:

Den rådende forklaringen blant politikere og sosiologer på dette meritokratiske paradokset er at forskjellene skapes i hjemmet, allerede fra tidlig alder. Barn som stimuleres intellektuelt av sine foreldre, får et forsprang på andre barn. «Barn av lavt utdannede foreldre stiller ofte med et dårligere språklig og kognitivt utgangspunkt ved skolestart enn barn av høyt utdannede foreldre» står det i NOU-rapporten «Rett til læring» fra 2009.
Men hvordan vet man egentlig at det er hjemmemiljøet som skaper disse forskjellene? Kan det ikke like gjerne hende at barn av høyt utdannede foreldre gjør det bedre på skolen simpelthen fordi de har arvet gener som gjør dem skoleflinke, for eksempel høy intelligens?

Selv om det er uproblematisk å si om et barn at det har arvet et musikalsk eller atletisk talent, blir det vanskeligere når det kommer til intelligens, og kanskje særlig i likhetslandet Norge. «Intelligens er ikke noe du har, men noe du lager,» skrev Gudmund Hernes i Morgenbladet 3. juli 2009, og fulgte opp: «Intelligens er et spørsmål om intervensjon, altså om å lage de miljøer som får den til å gro.» Denne forestillingen har vært en forutsetning for skolepolitikk i etterkrigstidens Norge. Dersom intelligens er noe som formes betyr det at skolen kan gjøre selv understimulerte barn skikket til høyere utdanning. Men hvor riktig er den?

Selv om ideen om at alle kan bli like flinke på skolen kan synes å være human, er den antagelig gal, og som politisk rettesnor kan den føre til en nedvurdering av andre menneskelige egenskaper.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Intelligens-gar-i-arv-6264799.html

Denne uviljen mot å se på mentale egenskaper som arvelig kan ikke tilskrives uvitenhet, mens årsakene varierer til at man ikke vil være med på at likhetslæren er feil. For noen handler det om en religiøs tro på at likhetslæren er korrekt, da de vet at alle er født like, mens det for det store flertallet mer gjelder tendensen om at ting kan være veldig vanskelig å forstå, hvis jobben din er avhengig av at du å ikke forstår det.

Når man avskriver genetisk arv, må med nødvendighet dårlige skoleprestasjoner forklares med sosial arv og miljø.

Fra de første pakistanerne begynte i norsk skole, har de fleste gjort det relativt dårlig, og etterhvert som andre ikke-hvite innvandrere kom til, har trenden fortsatt. Dette var til å begynne med ikke noe problem for den ortodokse lære, da man forventet at barn av halveis analfabeter skulle gjøre det dårlig. At adopterte koreanere gjorde det bra på skolen var heller ikke noe problem for likhetslæren, da de ble oppdratt av norske foreldre, og forventet å gjøre det bra.

De første tegnene på at det var noe problem, kom først når man fikk se at kinesiske flyktningebarn fra Vietnam gjorde det bra på skolen, mens adoptivbarna fra Afrika og Sør-Amerika ikke hadde samme suksess som de adopterte koreanerne. I steden for å forkaste teorien om at alle mennesker er født med samme mentale evner, slik som vitenskapen i prinsippet skal fungere, fikk vi nok et paradoks man ikke snakket om, og ting kunne fortsette som før.

Tiden gikk, innvandrerandelen økte, og 2.generasjons innvandrere begynte på skolen, uten at man så noe til den forventede forbedringen i resultatene. Selvfølgelig forkastet man ikke teorien om at alle var født like, så i stedet begynte man å fokusere på innvandrernes dårlige språk som forklaring, og en mengde ekstra ressurser i form av flere lærere, leksehjelp og gratis SFO ble spyttet inn i de innvandrertette skolene.

Oslo bruker 233 millioner på ekstra norskkurs i skolen

På en rekke skoler må mer enn halvparten av elevmassen ha ekstra språkhjelp.

På Vahl skole er 9 av 10 elever til rektor Ragnhild Palm Andersen så svake i norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning.

– Vi har mange skolestartere som er født i Norge, men som ikke snakker norsk. Da er det vår jobb å intensivere norskopplæringen, sier Tøyen-rektor Geir Erik Moen.

Skolen kan gjøre den tospråklige eleven veldig god i norsk, mener Finn Aarsæther, førsteamanuensis i norsk.

Han er opptatt av å trekke frem fordelene ved å ha kompetanse i flere språk.

– Hvis du begynner på skolen, er best i urdu og litt svakere i norsk, så er det ikke noen katastrofe for skoleutviklingen din. Du kan få god norskutvikling hvis det blir lagt til rette for det.

Samtidig er Aarsæther klar på at det er ugunstig med opphopning av elever som har behov for særskilt norskopplæring på enkelte skoler.

– Når innputt av norsk er begrenset til klasserommet, utvikles norskferdighetene saktere. Det er en fordel å ha kontakt med brukere av norsk både på og utenfor skolen. Det er ingenting du lærer så mye av som å snakke med dem som har språket som morsmål.

– Hva har det å si for skoleprestasjonen til minoritetsspråklige elever at de omgås andre som kan språket dårlig?

– Det er vanskelig å si noe generelt om det. Men vi har dokumentasjon på at minoritetsspråklige elever i for stor grad henger etter på skolen. Dette handler først og fremst om at skolen ikke tilrettelegger godt nok for utvikling av leseferdigheter.

Aarsæther tror ikke det er noen som synes det er gunstig med 90 prosent elever med begrensede norskferdigheter på enkelte skoler, mens andre skoler ikke har noen som trenger ekstra språkopplæring.

– Dette har politikerne diskutert mange ganger og det handler om sosioøkonomiske forskjeller, rett og slett om hvor folk har råd til å bo..

http://www.osloby.no/nyheter/Oslo-bruker-233-millioner-pa-ekstra-norskkurs-i-skolen-7106138.html

Nok en gang viste teorien seg feil da ektra ressursene ikke hjalp stort, og nok en gang ble teorien modifisert til at de brune barna ville klare seg bra, hvis de bare lærte godt norsk tidlig nok.

Innfører språktesting i barnehagene

Selv barn som har gått flere år i barnehage har problemer med vanlige norske ord. Nå vil Regjeringen kartlegge språket til alle treåringer som går i barnehage.

I dag legger kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) frem Regjeringens nye stortingsmelding om spesialundervisning – «Læring og fellesskapet». Andelen barn som får spesialundervisning har eksplodert de siste årene. Dette skoleåret får over 50000 barn spesialundervisning, en økning på over 13000 siden skoleåret 2006/2007.

Halvorsen er bekymret over statistikken som viser at andelen elever som får spesielt tilrettelagt undervisning øker jo eldre elevene blir. På 10. trinn får hele 11,7 prosent av elevene spesialundervisning, mot bare 4,3 prosent av elevene på 1. trinn

Hun ønsker å snu kurven: Tidligere innsats skal gi mindre behov for støtteundervisning på de høyeste årstrinnene.

En kartlegging PPT har foretatt i Oslo, viser at minoritetselevene i gjennomsnitt henger ett år etter de øvrige elevene når de begynner i 1. klasse. *** I dag går 96 prosent av elevene i barnehage før de begynner på skolen, men mange sliter likevel med språket.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Innforer-spraktesting-i-barnehagene-5115626.html

Selvfølgelig vil ikke språktesting av treåringer hjelpe heller, og jeg tviler sterkt på at de troende politikere og byråkrater vil gi opp likhetslæren da heller. Skal jeg tippe vil de prøve med bussing av brune barn til hvite skoler. Allerede ser vi stemmer som hevder at det er rasistisk av de hvite å flytte vekk fra de brune, slik at de monopoliserer norskkunnskapene de brune behøver for å lykkes i det norske samfunnet.

***Dette er interessant, da man ved å si at minoritetselevene i gjennomsnitt henger ett år etter de øvrige elevene når de begynner i 1. klasse, så kan man regne ut snitt-IQ.  Vi vet at norske 16-åringer skårer ca 100 i snitt, og at de norske barna har en IQ tilsvarende 6 år når de er 6 år, mens innvandrerne har en IQ til en norsk femåring, når de er seks.

Formelen for utregning av Voksen IQ basert på test av barn, er IQ-barn*(alder/16) = IQ-voksen. Setter vi inn 6 år og 5 år, så får norske barn en IQ på 37,5 mens innvanderne med en IQ som en norsk femåring vi ha et snitt på 31,25. Regner vi tilbake til voksen IQ for innvandrerne ved å gange med (16/6) får vi 83.

Dette estimatet passer bra men andre resultater fra MENA-land, mens det er for lavt for fremmedspråklige europeere og for høyt for negrene fra Afrika.

Aktuelt her er også Harald Eias «Hjernevask» som nå ligger ute på nettet.
Hjernevask – Foreldre-effekten

Hjernevask – Rase

Reklamer