Den svensk-norske mediakrigen.

Posted on februar 4, 2013

3


Den svenske forfatteren August Strindberg mente at i Sverige var konsensusen så sterk at de eneste opposisjonelle av ren nødvendighet også måtte være sinnslidende. Astrid Meland

Av ting som har skjedd hitil i 2013, er den journalistkrigen som har brutt ut mellom Norge og Sverige, som er morsomst både for denne bloggens tema, men og fordi den er relativt oppløftene fra oss som mener at også de nordiske folkene har rett til å overleve som folk.

I åresvis har man i norske avisers kommentarfelt kunnet lese beskrivninger om at media i Sverige er sykt. Skandinaviske bloggere har også belyst problematikken, og for noen år siden hadde svensk media sin feide med det «ultrarasistiske» Danmark.  I tillegg til dette har svensk nymedia hatt en enorm vekst i antall lesere, hvor de fire største i dag er av Sveriges topp 100 mest besøkte adresser.

Hva de svenske selvhaterne tror de bekjemper.

Hvordan  svensk mediaelite ser på etnisk svensk solidaritet.

I det offisielle Sverige er «virkeligheten» anderledes. I det offisielle Sverige er svensk gammelmedia helt friskt, og de er i egne øyne er de beste forsvarerne av ytringsfriheten i verden. I sin kultiske virkelighet mener også svensk gammelmedia at de utøver en viktig samfunnsoppgave, der de aktivt bekjemper at «rasisme og hat» skal kunne spre seg gjennom deres kanaler.

Det anti-svenske mediaparadigmet er blitt så ekstremt, at del ikke lenger holder å ikke støtte pro-hvit politikk, for å være sikret mot rasismebeskyldninger, slik som i Norge og Danmark, du må være direkte anti-svensk og anti-hvit i alt du skriver og sier ofentlig, for å være på trygg is.

På grunn av internett, måtte de to anti-hvite medie paradigmene i Norge og Sverige komme i konflikt før eller senere, og den første store kollisjonen ser ut til å vært sinte tante Sofia som hadde sett det fascistiske og samfunnsødeleggende teaterstykket «Folk og røvere i Kardemomme by»

Enkelte anti-hvite nordmenn prøvde halvhjertet å støtte tante Sofia, med å si at hun hadde et poeng og at det var på tide å pensjonere Egner, og finne noe annet som hadde en moral mer tilpasset tidens mulitikulturelle utfordringer vedrørende rasisme og integrering. .

Denne feiden endte 1-0 til Norge, etter at Aftenposten kom med denne kronikken

Logisk kortslutning

Midt oppe i alt dette hysterisk festlige fant jeg en rasjonell stemme på Twitter. Professor Anne-Britt Gran ved BI er et av hodene bak den årlige rapporten Digitalt kulturkonsum. Hun hadde liten tro på Egners snik-kardemommisering. Nei, barn bruker én promille av tiden sin på Egner, skrev hun – og minst 50 prosent på amerikansk film og japanske spill på amerikanske duppeditter.
Godt tenkt, Gran. Jupither har selvsagt rett i at Kardemomme by ble skrevet i en annen tid, og at både persongalleriet og handlingen kan virke utdatert i dag. Vanskelig å være uenig i det. Men Jupither la samtidig som premiss at en oppsetning av Kardemomme by har enorm påvirkningskraft. At barna våre tar skade av det, ja, at hele vårt samfunn er truet av Egners angivelig forkvaklede tankegods. Det er en logisk kortslutning.

http://www.aftenposten.no/meninger/Det-du-egentlig-ikke-bor-bekymre-deg-for-7102163.html

Neste konflikt fikk vi som et resultat av en intern  konflikt innen det norske medieparadigmet, hvor det egentlig skulle avgjøes hvor grovt tankelovbrudd det er å si noe som kan oppfattes som at Hadja Tajick ble kvotert inn som kulturminister fordi hun er brun, og ikke fordi hun er den mest kompetente Arbeiderpartiet kunne funnet.

Ikkje min kulturminister

Kva skal vi seia om ein kulturminister som ikkje ein gong er villig til å prøva å definera norsk kultur? At det ikkje er bra nok.


Vert så den norske kulturen truga av innvandring? Sjølvsagt vert han det. Det kjem no fleire innvandrarar til Noreg kvart år enn det vert fødd born her til lands. Og av di vi har denne tilliten til kvarandre, av di vi har bygd opp fungerande institusjonar, av di vi stort sett har halde korrupte politikarar unna makt, har vi vorte naive. Og det er særleg denne naiviteten i kombinasjon med eit lutheransk dårleg samvit for all rikdomen som gjer at vi er sårbare.

Tappa for pengar

Aftenposten har vist at ein urovekkande stor del av vaksne pakistanske menn i Oslo var aktive i drosjesvindelen. Skattetaten, Oslo kommune og Nav vart år etter år systematisk lurte og tappa for pengar. Staten nytta hundretals millionar for å koma til botn i saka. Om ein slik kultur får fotfeste og brer seg, vil han systematisk undergrava det norske samfunnet som vi kjenner det.

Christian Tybring-Gjedde frå Frp, ein fyr som ikkje alltid er lett å lika, har forstått at noko kan gå gale. Før jul spurte han kulturminister Hadia Tajik i Stortinget om han kunne få «vite hvordan statsråden definerer norsk kultur og i hvilken grad hun mener det er viktig for landet å verne om og beskytte vårt lands kultur og tradisjoner». Dette er eit legitimt spørsmål. Noreg går no gjennom sitt kanskje største sosialpolitiske eksperiment nokon gong, og grunna innvandringa veks folketalet her prosentvis like raskt som i India – altfor fort.
Kultur i endring

Svaret frå Tajik var eit skuleflinkt svar som ikkje sa noko anna enn at kultur er i endring, som om nokon trudde noko anna, og at norsk hadde lånt ei rekkje ord frå andre språk, som til dømes at «alkohol» kjem frå arabisk. Kva så? Språk åleine skapar ikkje ein kultur. Det andre ordet i den fyrste Oxford Dictionary, var til dømes det norske ordet «aa», altså grov eller bekk. Eg tviler på at ordet har gjort noko som helst for engelsk kultur.

Svaret frå Tajik var typisk for alle desse som vil ha oss til å tru at det er umogleg å definera kultur av di ein ikkje kan finna nokon unik essens, at kulturtrekk her finn ein att ein annan stad der. Men det er kombinasjonen av ei rekkje ulike element som skapar ein særmerkt norsk kultur, som i sin tur har gjort oss til eit svært så vellukka land.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Ikkje-min-kulturminister-7081291.html

Dette innlegget av Jon Hustad med sine over 1000 stort sett støttende kommentarer om norsk kultur ble for mye for den svenske journalisten Martin Aagård og hans marxistiske  «virkelighet», hvor svensk kultur bare er en sosial konstruksjon innenfor den fascistiske feillære, ved at den skaper en illusjon om at det skal finnes noen felles nasjonale eller etniske fellesskap i virkeligheten..

Norgerubrik

Men trots det tycker alltså ny-norrmannen Jon Hustad att norges kulturminister inte är hans.

Varför? Jo, Hadia Tajik är muslim och ville inte definiera vad som är ”norsk kultur” under en debatt i Stortinget.

Enligt honom är norsk kultur protestantisk. Och protestantiska länder har till exempel alltid låg statsskuld. Vi är okorrupta, lösningsorienterade och flexibla. Tack vare en taxiskandal i Oslo har han dessutom bevis för att invandrade pakistanier är korrupta. Det var ett rasistiskt inlägg av en typ som man sällan läser i Sverige, men som blir allt vanligare i det extrema norska kulturklimatet.

Det blev så klart stor debatt. En tafflig och märklig debatt där Tajik kallades ”kokosnöt” och Hustad anklagades dels för att vara idiot, dels för att själv inte vara tillräckligt ”nynorsk”. Men de flesta debattörer var överens om att norskheten var ”under press” och enligt Bergens Tidene var just nynorskan det mest norska som finns.

….

Lär er av det exemplet, nynorskar. Det är när ni gör upp med 1800-talets föreställningar som er kultur får någon betydelse över huvud taget. När ni duschar i influenser utifrån. Själv skrev Ivar Aasen mest på danska.

Det är dags att hitta tillbaka till det mångkulturella, kosmopolitiska land ni var innan den ”norska kulturen” uppfanns.

Låt Hadia Tajik hjälpa er på vägen.

Hon vet att kultur är samma sak som förändring.

Hon är min kulturminister.

http://www.aftonbladet.se/kultur/article16089195.ab

Tradisjonen tro i Svensk media var det naturligvis ingen kommentarer tillatt under denne kronikken, da opplyste svensker ikke støtter hvit fascisme og rasisme. Også tradisjonen tro, benytter de heller ikke argumentasjon mot de som hevder at hvite mennesker eller hvit kultur eksisterer, de søker heller å latterliggjøre dem med parodier og stråmenn, slik at leseren skal tro de er både dumme og tilbakestående.

Dette ble for mye for VGs kommentator Aslak Nore, og han skrev en halvgreit oppgjør med svenskens uvitenhet.

Martin Aagård tror nok at han kjemper en heroisk kamp på vegne av Hadia Tajik og det multikulturelle Norge. Men historieleksjonen hans tangerer i stedet det aller nedrigste sjikt av urbane høyrepopulister, de som tar til orde for «bokbål» i skolegården.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10113053

Det var først nå ballen egentlig startet å rulle, fordi uenigheten i seg selv om det var Norge som var skadelig nasjonalistisk elller det var mediasverieg som var sykt, ble en nyhet i seg selv. F.eks lagde norsk TV2 en del saker som generete leser-klikk.

Det som begynte som en diskusjon mellom journalist Jon Hustad og kulturminister Hadia Tajik, om hva som definerer norsk kultur, har fortsatt over landegrensen til kulturredaksjonen i Sveriges største avis, Aftonbladet.

Hvis jeg hadde hatt han her nå så hadde jeg skallet te han så han hadde ramlet uvitet bak i rongi, Jon Eikemo

 – Jeg ville skrive noe som kanskje sprekker denne bobla om at det finnes en magnifikk norsk kultur, som er uhørt uvurderlig for resten av verden, og for nordmennene, forklarer Aagård.

Men han har ikke kastet seg inn i den såkalte kulturdebatten fordi han er så opptatt av om brunost eller bunad er norsk kultur. Han mener debatten egentlig handler om nordmenns fremmedfrykt.

 – Det handler om å sprekke denne forkledte innvandringsdebatten som handler om at nordmenn ikke skulle kunne spille hardingfele om det kommer for mange muslimer til Norge, sier han.

– Mannen er en idiot

Aagårds uttalelser skaper sterkere reaksjoner her hjemme. Journalist Jon Hustad er ikke nådig i sin kritikk.

– Det er jo tydelig at mannen er en idiot. Nå han kan så lite og er så lite i stand til å tenke prinsipielt, så kan han ikke være særlig intelligent, sier han.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/full-svensknorsk-kulturkrig-3979359.html

startbig

Aftonbladet har i lang tid kjørt denne kampanjen for å prøve å stoppe veksten for Sverige Demokratene.

Vi fikk også  «Jag är inte sjuk, jag är bara svensk». av Astrid Meland i VG, hvor vi klipper:

Der ingen sier noe

Det er også rart å dra som norsk kommentator til Sverige.

Jeg dro til Malmö i fjor for å skrive om drapsbølgen der. Det var vanskelig.

Avisene forvirret meg. Ingen forklarte hvem de kriminelle var og hvilket miljø de kom fra. I Sverige er signalementet på kriminelle absurd diffuse. Hovedregelen er at etnisk bakgrunn ikke skal nevnes.

Unntatt offentlighet

I Sverige tror eliten faktisk at folk flest ikke tåler Tintin og Egner. Sånt må undertrykkes og holdes borte, ellers blir alle rasister.

I fjor offentliggjorde Statsministerens kontor et skriv som skulle knekke fordommer mot innvandring. Informasjonen var så infantil at det ikke kunne forstås på annen måte enn at det svenske departementet tror folk er pappskaller som sluker alt de blir fortalt.

I mangelen på fornuftig informasjon har det oppstått et vell av høyreekstreme blogger som forsøker å forklare alt med rase.

I det samme rommet boltrer det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna seg. Nå har de 12 prosent oppslutning.

Den svenske forfatteren August Strindberg mente at i Sverige var konsensusen så sterk at de eneste opposisjonelle av ren nødvendighet også måtte være sinnslidende.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10113487

Ser vi på den fetede linjen så ser vi at også Astrid Meland egentlig er mest uenig i effektiviteten i den svenske taktikken, med total ideologisk utestengelse av innvandringskritikere, og mener at grensen bør gå ved rase og ikke kultur.

Svensk nymedia hoppet også på, og de syntes det var helt topp med denne krangelen.

Fra Fria Tider:

Norsk tidning sågar PK-Sverige
Publicerat den 31 januari 2013 kl 17:55

MEDIA. Flera svenska journalister har den senaste tiden anklagat det norska kulturklimatet för att vara rasistiskt. Nu slår en norsk tidning tillbaka – och beskriver ett offentligt Sverige som håller på att helt duka under för politisk korrekthet.

”Svenskarna utmärker sig för närvarande i sin specialgren: Att hitta extremism och rasism överallt”, skriver Astrid Meland i norska Verdens Gang.

Hon syftar bland annat på Aftonbladets Martin Aagård, som påstått att den norska kulturen är rasistisk. Och regissören Sofia Jupiter, som anklagat den folkkäre norske barnboksförfattaren Thorbjørn Egner för att sprida ”högerextremism”.

http://www.friatider.se/norsk-tidning-sagar-pk-sverige

De velger jo selvfølgelig ut de sitatene som sitatene som setter svensk gammekmedia i dårligst mulig lys, og det samme gjøres når Bjørn Sterk i Aftenposten skriver sitt oppgjør mot svensk media.

Norsk systertidning sågar Aftonbladet

I norska Aftenposten uttrycker man oro över Aftonbladets försök att tysta meningsmotståndare – men också över den svenska offentlighetens politiska korrekthet i allmänhet.

Aftenpostens Bjørn Stærk gick under lördagen till hårt angrepp mot det svenska medieetablissemanget och den hetsjakt man i Sverige inlett mot invandringskritiker.

Som exempel tar han systertidningen Aftonbladets kulturredaktör Åsa Linderborg, som lanserade den misslyckade kampanjengranska-skiten_stämpel-600x259 ”granska skiten” i syfte att ”tysta” konkurrerande nyhetssajter på nätet som kritiserat invandringspolitiken – däribland Fria Tider.

”Det är lite underligt att se en stor tidning i en demokrati gå ut i strid för att strama åt yttrandefriheten på det här sättet. Och rasism är inte det enda de vill komma åt. Aftonbladet menar dessutom att det är olagligt att kalla deras journalister för vänsterextremister. Men oroa dig inte. Aftonbladets kulturchef Åsa Linderborg säger att hon inte gör detta för att begränsa yttrandefriheten, utan att skydda den. Hon är nämligen yttrandefrihetsfundamentalist”, noterar Bjørn Stærk.

Stærks dom över det svenska medieklimatet är hård, och han nämner i sin långa artikel personer som blivit utfrysta och sparkade från sina jobb för att de uttalat en avvikande åsikt om invandringspolitiken.

http://www.friatider.se/norsk-systertidning-sagar-aftonbladet

Fria tider nevner ikke at Bjørn Sterk holder seg innenfor det norske mediaparadigmets regler, om at du har kun lov til å snakke om norsk kultur så lenge du er fargeblind, noe som kommer tydelig frem hvis du ser på orginalen i Aftenposten.

Det første tegnet på at noe er galt ser vi når svenskene skal beskrive norsk politikk. Da ser vi at avstanden mellom det norske og svenske språket er større enn vi trodde. Ikke bare staver svenskene «högerextremist» med x, noe jeg støtter fullt ut, de har også gjort ordet så fleksibelt at det kan brukes om Thorbjørn Egner, slik «rasist» kan brukes om Jon Hustad og nynorsk, og «fascist» om Fremskrittspartiet.

Mitt eget standpunkt er dette: Jeg ønsker islam velkommen til Norge, men er bekymret for islamismen som ofte vokser frem blant barna til innvandrede muslimer i Europa. Etter teorien skulle det jo vært omvendt. Jeg elsker mangfold, men det er noe som ikke fungerer med måten vi gjør innvandring på. Det henger ikke sammen økonomisk, og vi ender opp med store grupper som ikke lever sammen og ikke kjenner hverandre. Det er risikabelt. Optimistene lever i en fantasivirkelighet som de tror på når de skriver avisinnlegg, men ikke når de velger skole til barna. Den eneste løsningen jeg kan komme på er at vi bør bremse tempoet kraftig og tenke gjennom dette, til vi vet hva vi driver med.

Mye av dette er vanlige ideer i Norge. Bekymringen er sterkest i Fremskrittspartiet og i nettmiljøer som Document, men den har farget av på nær sagt alle partier og avisredaksjoner. De henger etter med noen år, det er ofte alt. Men hvis jeg bodde i Sverige, med de samme meningene, hvilket parti ville jeg stemt på? Hvis jeg publiserte avsnittet over i en svensk nettavis, hvor i debatten ville det plassere meg?

Men nøkkelen til å forstå svensk innvandringsdebatt er at velgerne har tre alternativer: Du kan stemme på partiene som står bak Nordens åpneste grenser. Du kan stemme på de som vil åpne dem enda mer. Eller du kan stemme på Sverigedemokratene.

http://www.aftenposten.no/meninger/Frykten-for-Sverigedemokratene-7109741.html

Invandring till sverigeBjørn Stærk er alså ikke utad opptatt av å bevare nordmenn eller svensker som etnisk gruppe, han er mest opptatt av at innvandringen har blitt så stor, at hvis den ikke stoppes snart, så vil  hele prosjektet med integrasjon og assimilasjon av ikke-hvite komme i fare. Allerede har det kommet langt flere innvandrere enn det Sverige har klart å integrere og assimilere, slik at de har dannet seg subkulturer hos innvandrergruppene som oppfører seg  veldig ødeleggende for det synet svensker har på innvandrere.

Bjørn Stærk snakker heller ikke om at selv om nordisk språk og kultur skulle kunne overleve ved en bedre integrasjon og assimilasjons-politikk, så ville det bety det sikre genetiske folkemordet på nordiske mennesker,  hvis antallet av de som skal assimilerers blir for høyt. Hvorfor et fremtidig norsk folk som ikke er mye i genetisk slekt med dagens nordmenn, skal bry seg om å ta vare på norsk kultur, i steden for å skape seg sin egen problematiserer han heller ikke. 

Jeg anbefaler alle å besøke Bjørn Stærks artikkel i Aftenposten også for de mange bra leserkommentarene.

Avpixlat har også funnet plass til Stærks kritikk, og de deler også Stærks fargeblinde kulturforsvar som bevis på at de ikke er rasister. Også de klipper ut og legger vekt på hva de synes gir best effekt, f.eks. dette utlippet.

I Norge har det varit okontroversiellt att prata om detta inom alla partier och på alla stora tidningsredaktioner, inte bara Fremskrittspartiet och Document, medan den diskussionen i Sverige har ansetts som främlingsfientlig och rasistisk och varit förbjuden i alla partier utom SD och på alla stora tidningsredaktioner. Därför utesluter inte Stærk att han kanske skulle blivit tvungen att rösta på SD om han bodde i Sverige eftersom dessa frågor, i motsats till hur det är i Norge, helt lyser med sin frånvaro i de övriga partierna

Det är sammantaget ingen vacker bild av Sverige Stærk tecknar. Dessvärre är den sann och i vissa avseenden är det faktiskt ännu värre. När svenska proffstyckare i det läget sätter sig på höga hästar och mästrar våra grannländer där politikerna i varje fall agerar en god bit mer förnuftigt än i Sverige och där man åtminstone inte förfallit till att förakta sitt eget land och sin egen kultur och förneka det egna folkets existens, då är det bedrövligt.

http://avpixlat.info/2013/02/02/sd-och-avpixlat-i-fokus-i-stor-artikel-i-aftenposten/#more-45450

Sett fra et folkemordsperspekketiv, så er imidlertid forskjellen mellom det norske og det svenske mediaparadigmet ikke så stort,  da alle i gammelmedia ønsker en type politikk som vil føre til at nordiske mennesker over til vil utryddes som etnisk og rasemessig gruppe.

Forskjellen mellom dem ligger i hovesak om de ønsker dette folkemordet skal være raskt, og med en høy innvandring og stor bruk av tvangsintegrasjon, eller om det skal gå saktere ved at man tillater en lavere innvandring og en integrasjon basert på frivillighet. En annen forskjell er om de ønsker at den nordiske kulturen skal overleve, eller om den bare er en sosial konstruksjon av borgelige rasistisk tankegods, laget av rike kapitalister for at den hvite mann skal  holde de brune menneskene i evig slaveri.

antiwhite dictionaryDet er på mange måter mye lettere å se at det svenske mediaparadigmet har en irrasjonell anti-hvit religiøs karakter,  da det er så åpenbart at svensk media bekjemper rasister slik som den katolske kirke bekjempet kjettere med inkvisisjon, sensur og motpropaganda.

Det er også mye lettere å se at svensk offisiel debatt er rammet inn til et veldig lite utvalg av meninger man kan mene offentlig, uten at du tiltrekker oppmerksomhet fra et meningspoliti, hvor det fort kan ende opp med både Canossagang og offentlig skrifte før du slipper inn i varmen igjen.

Det er også mye lettere å se at den svenske mediaparadigmet er anti-hvitt og ikke anti-rasistisk som de hevder, da man ser så lett at det er vanlig å følge denne kultur-marixistiske definisjon på at  rasisme = fordommer + makt. Ved å lese den svenske «anti-rasistiske» propagandaen  ser man at de faktisk følger postulatet om at det er hvite land som sitter med den økonomiske makten i verden, slik at  ikke-hvite kan handle fordomsfult, men de kan ikke handle rasistisk, da folk som befinner seg lavest i samfunnshierarkiet ikke har økonomisk makt. .

For alle praktiske henseelser så betyr dette ifølge anti-hvit logikk, at fire somaliere ikke oppfører seg rasistisk når de gruppevoldtar en svensk jente, selv om gjør det på grunn av  fordommer mot svensker, mens en svenske som ikke vil ha en somalisk leieboer er en rasist, da han har økonomisk makt. På samme måte vil alt etnisk samhold mellom hvite føre til at hvite fremdeles vil undertrykke ikke-hvite, og det er derfor automatisk rasisme.

Hverken det norske eller svenske media-paradigmet er klar for å møte beskyldninger om at dagens politikk er anti-hvit, da den fører til et folkemord på hvite skandinavere som egne nasjonale, etniske og rasemessige grupper, så det skal bli spennende å se når vi begynner å se begrepene anti.hvit og folkemord som en integrert del av den pro-hvite argumentasjonen.

Reklamer