Ikke vår mediekrig, men det er interessant alikevel.

Posted on mars 5, 2013

5


Det er ikke akkurat noen hemmelighet at Vesten og vestlig gammelmedia støtter anti-Putinsiden i Russland, og at de har gjort dette en god stund. Det er heller ingen hemmelighet at NATO rettferdiggjør seg selv som en anti-totalitær forsvarsallianse, hvor hovedfiendene er nazisme og kommunisme.

Selv om det ikke snakkes om offentlig, er det heller ikke vanskelig å se at alle vestlige institusjoner følger samme anti-totalitære linje. Alt fra barnehager, barne-TV, skole, idrett, gammelmedia, private og halvstatlige organisasjoner samt staten selv, selger den samme virkeligheten om at det er vårt «opplyste» og «humanistiske» samfunn, med sitt fokus på menneskerettigheter og individuelle friheter, som er det gode samfunn.

FlerkultureltFolk som protesterer mot de herskende mytene, blir ikke motarbeidet fra et sentralt hold som i diktaturer. I Vesten fungerer disiplinen ved at det er farlig å fravike den offentlige konsensusen, mens du blir belønnet med fornyet tillit, hvis du viser deg lojal. Medlemenne i den lokale eliten ansetter hverandre basert på hvorvidt individet tilpasser seg konsensus, så oppviglere blir raskt skjaltet ut fra enhver maktposisjon.

Som en del av det å kjempe på den gode siden for «demokrati og menneskerettigheter», innebærer det å støtte folk i andre land som sier å kjempe for det samme. Når kommunismen tapte den kalde krigen forsatte NATO sin «sivile» anti-totalitære strategi med å støtte opposisjonen. Militært var det også et mål å forhindre at Russland noen sinne fikk tilbake innflytelsen til det gamle Sovjet. Fra russisk side er en slik vestlig strategi ikke til å skille seg fra en forsettelse av det store spillet om global innflytelse, så når Putin kom til makten måtte det blir bråk.

Ingen moderne land tillater at andre land legger seg for mye oppi egne politiske prosesser, så hvis man ønsker å endre konsensusen i et land, så er det i hovedsak gjennom media eller forskning man kan gjøre dette. Ved at vestlig media i verdens øyne har satt standard for journalistisk objektivitet så lenge, er var det noe nytt, når Russia Today dukket opp, med til dels helt andre beskrivelser av virkeligheten av hva vi finner i vestlig media.

Russia Today

Som russerne lærte under og etter kommunismen av CNN og BBC, kan media som virker å fortelle sannheten hvor det er åpenlyst at eget lands media lyver, ha en meget sterk effekt. De trenger ikke en gang fortelle hele sannheten, slik som med vestlig media i øst-europa, det holder å bare avsløre noe mer av sannheten. Document.no i Norge, og Avpixlat i Sverige er  viser at dette fremdeles har effekt i dagens nymedia, med sitt fokus på å fortelle Sannheten om muslimer.

Russia Today følger også denne strategien, med å bryte et par flere mediatabuer i sine reportasjer enn tradisjonelt vestlig gammelmedia, men de har også begynt å gi en stemme til vestlige oppossisjonelle, som er stengt ute fra vestlig gammelmedia. Dette begynte med Wikileaks, hvor RT helt klart trådde støttende til. Etter Syria, kan det virke som at intensiteten i krigføringen har økt. Russia Today ser f.eksempel nå, helt klart ut til å ha tatt stilling mot zionismen og jødisk mediamakt i Vesten, for å svekke den vestlige befolknings tillit til eget media som sannhetsformidler.

Spørmålet man da kan begynne å stille seg om hvor mye Russia Today er et propagandavåpen mot Vesten, og på hvilken måte de velger sine mål.  Det er f.eks. mulig at Russland kan kreve ennå mer anti-vestlig kritikk, og at hva vi ser nå  bare er en slags advarsel om at en agressiv mediekrig mot Putin, vil bli møtt med aktiv mediekrig mot den vestlige elites sosialt konstruerte virkelighet.

Hva som er sikkert er at Israel og jødisk makt i USA kan være veldig vanskelig å rettferdiggjøre, hvis RT virkelig begynner å fokusere på temaet, slik de gjør med sin dekning av Wikileaks.  Dette klippet viser for meg en mye hardere tone mot jødisk mediamakt, og er dirkete rettet mot unge amerikanere.

Tenk om RT hadde vist om og om igjen, hvordan Netanyahu i beste Stalin stil, fikk 29 stående ovasjoner i den Amerkanske kongressen , hvor alle visste at den som klappet minst, ville møte en motstander neddynket i jødiske valgkampspenger til neste valg.

Nå er det slett ikke sikkert at RT går noe særlig lenger for øyeblikket, men over tid regner jeg med at denne mediekrigen vil intensiveres, da jeg ikke har noen som helst tro at Vestens imperialistiske men desentraliserte system bare skal slutte å bry seg med hva russerne ser på som sine indre russiske anliggender, da vårt system ennå bekles av folk som tror på det gode med sin missjon.

Samme form for desentralisert kulturimperialisme vil fortsette mot den muslimske verden, og også disse vil kjempe tilbake med den propagandaen som de ser virker best, så også herfra kan vi forvente oss et angrep mot jødenes politiske makt i USA.

Til og med Kina vil starte opp media for å påvike befolkningen i Vesten, og vi ser også at innenlansk nymedia starter opp og tiltrekker seg et stort antall lesere.

Fremtidige mediekriger om virkeligheten.

Den tid er slutt hvor en elite i et land kunne konstruere en  mediavirkelighet  gjennom  konsensusdrevet nasjonalt media som i Vesten, eller ved et mer diktatorrisk media i mer sentraliserte land. Spørsmålet er derfor ikke om vi kommer til å få se en mye hardere form for internasjonal mediakrig i fremtiden, men heller hvilken form disse mediakrigne kommer til å få.

Får oss som primært er opptatt av å få stoppet det sakte folkemordet på hvite dagens innvandringpolitikk til alle hvite land innebærer, er det egentlig ikke denne kampen om virkeligheten mellom ideologier og land som er viktig, men heller hvordan vi kan bruke denne kontinuerlige mediakrigen til å selge vårt eget budskap.

Der hvor dagens anti-hvite elite ikke ønsker noen debatt om at innvandring også innebærer folkemord, da dette kun vll virke splittende på befolkningen og ødeleggende for både media og politikernes tillit, vil utenlansk eid media fanget i en gjensidige delegitimeringskamp ha andre mål. Jo mer en sak splitter og skaper indre uro i en befolkning, jo bedre er det for fienden, så jo mer vil den bli forsøkt solgt.

Desverre for oss, er det ingen land som i dag er uttalt pro-hvite, så det er tvilsomt at vi kan forvente oss noen hjelp før vi har lykkes om å få hvitt folkemord i hvite land til å bli et offentlig samtaletema. Det vil imidlertid bli lettere å lettere å vise at hva vi sier er sant, da mangelen på offentlig diskusjon, aktiv sensurering og demonisering av pro-hvite i gammelmedia, blir et stadig mer lysende eksepel på at temaet er forbudt område.

Jo lengere tid det tar før temaet hvitt folkemord blir stuerent, jo mer fanatisk anti-hvite vil propagandistene og sensuristene fremstå. Kombinerer vi dette med kunnskapen om at folk blir rasister av å tvinges til å leve blandt fremmede som ikke er som dem, er det ikke mye tvil om at dagens anti-hvite paradigme synger på siste verset.

Selv om ikke utenlandsk media f.eks. vil skrive om vårt tema, vil de rapportere nyheter som er skadelig for vår anti-hvite elite, som vi kan utnytte til å spre vårt budskap. En historie om innvandrervoldtekter i Oslo på RT, kan gjenpakkes til å handle om folkemordet på nordmenn, når den postes på en blogg eller som en kommentar i avisene.

Reklamer
Posted in: mediakrig